burning like fire

http://www.youtube.com/watch?v=VRYtxDEnG7M

Akkurat nå kunne jeg ønske jeg kunne dødd. Bare for å se deg grine. Bare for å se at du bryr deg. Kanskje for å se deg angre..
Jeg kunne ønske du bare kunne latt meg være den jeg er, og akseptere meg sånn. Jeg kunne ønske du kunne latt bare èn diskusjon eller kommentar ligge, og latt meg slippe å grine og føle meg jævlig. Jeg er ei sterk jente, men ikke laget av stål.

Alt bare baller på seg..

Er det ikke du som skal støtte meg? 'Gjennom tykt og tynnt' virker så fjernt akkurat nå, har vi sklidd fra hverandre? Det har alltid vært oss to, alltid vi som har vært sterkest. Hvorfor fortsetter det sånn om du synes så lite om meg? Jeg har ikke gjort deg noe som helst siden vi krangla på barneskolen, eller har jeg? Den ene dagen er jeg din livreddning, den andre har jeg alltid gjort alt galt.

Er det noe, kom til meg. Så mange timer og dager har jeg satt av til deg. Uker og måneder for at du skal ha det bra. For at du skal vite at du er fantastisk. At jeg vil ditt beste. At du skal klare deg gjennom hva som enn kommer opp.
Er alt glemt?

Jeg krever ingenting tilbake for det jeg gjør. Jeg gir heller ikke fordi jeg får. Om andre ikke føler et behov for å være medmenneskelig, så får det være deres problem.

Men du, du utgir deg for å være så snill. En real pusekatt. Er det jeg som har misforstått, eller er alt bare en selvutnevnt rolle eller en fasade du spiller på?

Oss to, i elleve år.. Er dette slutten?

jeg har alt

Jeg har alt.
Alikevel er ikke det godt nok. Jeg mangler noe. Noe jeg ikke kan sette fingeren på. Noe jeg ikke kan definere.
Det jeg mangler er lengselen. Lengselen etter å lengte etter noe, noe jeg ikke har. Men hva kan man lengte etter når man har alt? Og hva har man egentlig om man har alt en kunne tenke seg?

Slike spørsmål surrer rundt i tankene mine om dagene og det gjør meg helt gal. Jeg får vondt i hodet og prøver å tenke på noe annet. Prøver å tenke på noe annet. Får vondt i magen. Er jeg ikke takknemlig for det jeg har? Et fantastisk skolemiljø, verdens beste gutter ved min side og helt utrolige venner. God støtte får jeg uansett hva jeg skulle finne på å gjøre eller snakke om, så har jeg jo Jorunn som tilfredstiller meg til alle tider, på alle måter. Ja, da mener jeg ALLE.

rawr, suck on that. will keep your mind wonderin' won't it?

no sorrows, it's weekend!

Japp, da var det nok en gang helg, og alle hjerter gleder seeg :)

I dag, fredag, har jeg hatt drama i de to siste timene på skolen. Jeg vil bruke dette innlegget til å si at JORUNN, jeg digger deg!

Du er seriøst helten min.

Håper alle sammen får ei kjempefin helg, jeg derimot, skal stenge meg inne og ta igjen alt det arbeidet jeg ikke har fått gjort på skolen i det siste. BAH !

back to schoool

Da var det tid for Back To School for fylkets videregående skoler.

Før selve 'eventen' i Braathallen var jeg innom tre vors, og tror du faen ikke det var tretten-fjorten åringer der da? 'Heeer skal ikke jeg være' sa jeg bare og stakk, men tror du faen ikke de fulgte etter oss(!?) Værst av alt var at de ikke kjente en sjel som var noen av plassene. De bare satt to sammen på hver sin stol og så veldig ubekvem ut. Kan hende jeg var ute selv da jeg var på samme alder, men ikke i nærheten av den måten der.

However, etter det første vorset var 'over' stakk vi til Lars Jørgen Sandøy. Gikk vel litt over en time ellerno, så ble nabon agro og alle måtte stikke ut. Nok en gang ankom jeg et fette dårlig vors med de samma fjortissjentene. Jeg var en av de eldste jentene, og jeg følte faktisk at det florerte av tiendeklassinger.

Endelig skulle vi dra til Braathallen, og som om ikke nok hadde gått galt, fant jeg ut at jeg hadde glemt billetten min.

Jeg og Robert måtte stikke innom meg og hente den, så han stakk inn til Stine og snakka med henne, og jeg opp til mor og far. Gikk sikkert en time før vi kom oss av gårde, men vi kom oss ihvertfall til Braathallen til slutt.

Robert hadde ikke kjøpt seg billett og glemte pengene sine, så han stod utenfor med noen kompiser da jeg gikk inn. Der skulle jeg liksom møte Mathilde, men det fant jeg fort ut at ikke var så enkelt. Ble til at jeg gikk og spurte alle jeg kjente om de hadde sett'a, og leita rundt over alt uten no særlig fremgang.

Til slutt fikk jeg vite at Mathilde var dårlig og hadde dratt hjem, så var sammen med Gunhild, Oda, Jorunn, Øystein ++ istedet.

Som eneste edru person i hele hallen hadde jeg det igrunn ganske morsomt. Gjorde ikke stort mye mer enn å flire av fulle venner og bekjente. Litt morsomt å se de jeg har gått i klasse med siden førsteklassen sørpe full for første gang.

Men gud, så syk folk blir i når de har drukket. Ivrige fyllefanter som oppfører seg som om de har vært innestengt i kloster hele livet sitt, og endelig får leve ut den etterlengtede drømmen som sexmachine.

Jeje, får nå levva me'e. Eno aldri slik e ;)

To be continued.

råkjøring no igjen (?)

Yep, da var det tirsdag og jeg, Mathilde, Øystein, Kine, Vegard, Espen og Andreas bestemte oss for å finne på noe sammen.

Klokka åtte dro Mathilde og Kine med Vegard og tok sol på en plass og Andreas på en annen. Jeg orka ikke å bli med dit og bare vente og se på, så jeg venta heller hjemme og kom litt senere. Øystein hadde spilt kamp, så han gikk med meg nedover da de hadde fått solt (brent) seg litt.

Bare det å i det hele tatt finne de forbanna luringene der var et triks da. Jeg og Øystein gikk søren meg over alt og leita. (Hvem kunne visst at det var et solstudio gjemt bak den gamle platebutikken i kaibakken egentlig?) Meeen vi fant de jo til slutt, og da gikk vi oppover mot leiligheta til Kine. Hun hadde hatt no gutter på besøk tidligere på dagen, og de hadde herja sånn at samboerene ble skikkelig sinna, så hu fikk faktisk ikke ta inn noen da vi kom fram. Espen kom som en positiv overraskelse der han plutselig stod utenfor leiligheta med mopsen sin.

Vi ble stående på gata utenfor leiligheta og snakka piss. Fant vel etter hvert ut at det ikke var no særlig underholdende, så alle fikk seg en tur med mopeden til Espen. Ingen hadde kjørt moped i det hele tatt før, så det at han faktisk stolte nok på oss til å låne den bort var ganske utrolig synes jeg. Var seriøst morsomt altså! Masse fliring.

Da kvelden begynte å ta på fant vi ut at Espen og Vegard skal gå med bar over og BH med skinnjakke over, og Øystein og Simen iført kjole på klassebildet i morgen. Det blir seriøøst fliring.

Mathilde; du vet jeg elsker deg.
Vegard; du kan hvis du vil.
Øystein; ur really somethin'.
Espen; åhh, du esså dumsnill! but it's kinda cute
Andy; allvei stekk av, bli bort ein time
Kine; fanmæ ein luring

takk for en fin dag.

we didn't start the fire

Men helledussan, går det ikke aaan å få sett tv i fred, hæ? :)

I går satt nede hos Stine og Johannes siden jeg kom hjem. Vi hadde sett masse på tv og slikt, men da vi skulle se slutten av Top Model, og så Ylvis Møter Veggen, daaa går strømmen!

Selvfølgelig, som den handy dandy personen jeg er, river jeg jo ut noen stikkontakter og løper automatisk opp til sikringsskapet for å sjekke om det er ei sikring som har gått. Så, blir jeg dritforbanna for at jeg ikke har noe å lyse med, siden alle sikringene føles å være i skjønneste orden. Pappa må jo selvsagt bidra han også, henter ei lommelykt tross hylinga mi og lyser meg i trynet; "dø, d esje der du ska sjækk først vennen min!" jeg står jo på mitt og prøver å imponere "altså, æ har tatt ut non stikkontakta å aillt! men d enåsje nå feil me sikringan". Så, kommer pappa "Mr. Smartiepants" og ødelegger med å si at det første du må gjøre er å se ut igjennom vinduet. For 'om det ene huset er mørkt, og det neste huset er mørkt, og hm, de ti neste er mørke, så hjelper det ikke å trekke ut kontakter'. SÅ, på med masse stearinlys, og vente på strømmen.

Ble ganske koselig da, og dessuten kom strømmen akkurat til Ylvis'. Det var forresten et skikkelig langdrygt og kjedelig program, så strømmen kunne forsåvidt vært borte en liten stund til.

Gikk strømmen til deg også? I tilfelle, hvor bor du?

'Wanted'

I gåår var jeg på kino. Wanted, med blandt andre Angelina Jolie.

Jeg synes den var veldig bra, og så var det masse kjentfolk der. Men fan, så irriterende det er.. Når det sitter en gjeng og bråker somfan gjennom hele filmen. Usaklig klapping og høylytt oppmerksomhetssyk prat når vi andre liksom prøver å følge med irriterer meg så jææævlig.

I går var det sånn. Når det hadde vært mye spenning og det kom til en nedbrutt og spennende/avslørende scene begynte den jævla gjengen på bakerste rad å klappe og rope ut ting. Må innrømme jeg bare satt og venta på at de sku bråke så intenst at jeg måtte rope at de skulle holde kjeft.

SÅ, min konklusjon er som følgende; hold kjeft på kino, så unngår du ein nævva av ho skæi.

'kisses'

CunningLynguists

Gud, jeg har fått øyene opp for en sang, et band og et instrument!

Jeg synes det er så kult med krysning av sjangre i musikk, som f.eks de bankreklamene som gikk ei stund.. Har kanskje sett de? Beatboxing møter klassisk harpe liksom. Dritkult!

CunningLynguists, som er ei underground Hip Hop gruppe, gjør akkurat dette. De bruker f.eks trompeter, saksofoner, fioliner og strykekvartetter (!) til å blande inn i beatsene sine.

'Mic like a memory' forsterket virkelig interessen og sansen min for saksofon. Helt utrolig kul blanding.

'Beautiful girl' har en hel del blandinger av sjangre og teknikker. I starten har de blandet inn mange gamle instrumenter og teknikker. 40- 50- og 60- tallsinstrumenter og lyden av lp-plater i bakgrunnen setter et kult preg.

De har altså med dette på fler av sangene sine, og håper jeg finner fler slike band.

Kanskje du vet om noen? :)) setter pris på tips

Evig klovnat

Nå sitter jeg og Mathilde på sykehuset. Noen som vet hvorfor?

Jo, det skal jeg si dere. I stad kom nemlig Mathilde inn fra langfri med et helvetes kutt på arma. Jeg visste ikke om det før noen i klassen nevnte det for meg. Antok at hu satt nede i musikklinjegangen, så jeg spurta jo selvfølgelig ned og hørte med henne hva som hadde skjedd.

Hun og Vegard hadde tydeligvis holdt på og herja ved kiosken, og det gikk vel litt lengre enn forventa. Hun hadde kommet borti ett eller annet som hun skar seg opp på, og for å være helt ærlig så så det ganske stygt ut. Masse blod og kjøtt i såret som sprika.

Vegard tok støkken og ble skikkelig dårlig. Han ble bokstavlig talt grønn i huden. Grå/hvit/grønn ble han. Så ut som et fargekart der han satt og holdt på å besvime.

Såret however, blir limt og stripsa sammen. Så får ikke mathilde dusje handa si på ei uke. Hahah

menfan, vi enå fightera, tåle da ein støkk, eller ka?

Noen som fikk med seg hendelsen? ;p

men i helvete

Nå ligger jeg i senga mi og slamper. Det er urolig kjipt.
I går, etter jeg hadde spist, ble jeg skikkelig dårlig i magen. Ble skikkelig kvalm og daff liksom. I morges hadde det ikke gått bort, og i tillegg hadde jeg fått enda mer vondt i magen. Kunne ønske jeg bare kunne sterilisert meg til jeg skal ha barn, så jeg kunne sluppet unna disse forbanna mensensmertene.

Skolen måtte jeg droppe i dag, hadde måtte gått hjem etterhvert alikevel, så jeg følte det ikke var no vits.

Så nå ligger jeg her da, og ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Er for kvalm og slapp til å sove, og for dårlig til å ville være våken.

Life's a bitch people, but we get over it.

Hatt en fin dag på skolen dere daa?

Klassen miiin

skulle egentlig skrive et innlegg om masse dere nå faktisk ikke får vite om, siden blogger.com er så JÆVLIG fuckd. innlegget ble sletta sånn, tre ganger, og jeg orker rett og slett ikke å skrive alt igjen.

life's a bitch.

lilla hår, fancy eller bare jævlig unødvendig?

FORRIGE SØNDAG.. Skulle jeg fikse håret mitt litt. Det som virket som en sabla bra idè viste seg å være ganske uheldig. Jeg var så utroolig lei av å være blond. Følte rett og slett at det ikke var meg i det hele tatt, at jeg på en måte "prøvde å være" noe jeg ikke er. Jeg synes heller ikke det var no særlig fint til slutt, så jeg bestemte meg for å bli naturlig mørk.

Mamma er frisør, men var bortreist på cruise, så hun kunne dessverre ikke hjelpe meg med dette hårdilemmaet. Jeg tok beklagelig vis problemet i egne hender, og bestemte meg for å bruke en hårfargemousse jeg hadde i skapet til å farge håret litt mørkere. Detaljene er ikke så veldig viktig, men det det resulterte i var at håret mitt ble KNÆSJlilla. Heelt forbanna lilla ble det. Ikke engang en fin lillafarge, for fargen så litt "utvaska" ut mange steder. Nok en gang ringte jeg Lars, som akkurat hadde dratt. Jeg tok på meg ei lue, så dro og kjøpte en ordentlig hårfarge. Håret ble etterhvert brunt igjen, og det var ubeskrivelig godt altså. ALDRI farg håret med verken hårmousse eller farge som skal kunne vaskes ut. Den fargen jeg brukte skulle bli mørk brun, men bestemte seg sikkert for at det heller hadde vært mye kulere å bare blitt lilla på trass.

So, the question is, purple hair.. what u think?

HEIA

Jepp, da er det namitime gitt..

Læreren vår er definisjonen på dull and ugly, og namitimene går som regel til usaklig prat, bilder på webcam og spilling på pcen. Forsåvidt greit nok..

Sitter med Mathilde og Espen nå, og later som vi gjør lekser. Tenker at vi sikkert ligger veldig dårlig ann om vi kommer opp i nami someday.

Støgge støgge fan.. Lærærn går mæ på neervan

Men EYY, friminutt! Me like

So long.

kjæft noa

Jauda, etter gjentatte klager om mangel av blogging må jeg vel skjerpe meg litt..

Tar meg selv i rett og slett ikke ha tid til å blogge lenger, men skal prøve å gjøre noe med det.

Noen hendelser i det siste:

Fooor.. tre uker siden tror jeg, varmet jeg opp til Erik og Kriss + Chris Lee på Tahitibrygga. Selv om jeg var litt forkjølt, var det veldig morsomt altså. Var sammen med Kristina, Mathilde, Lone, Gunhild og Louise, og stemninga på konserten var helt vill, faktisk. Ble en del dansing og morsomheter.

Dagen før konserten var jeg på første og siste øving med bandet som skulle spille for meg. Jeg måtte helt til Halsa, så på bussen leste jeg spanskgloser og SU-programmet. 'Da koser sei'.
På veien hjem, derimot....
Hjemoverturen ble nokså fuckd. Først presterte jeg å følge feilinformasjon om bussen, og mista den. Stod på kanestrøm-fergekaia uten mobil, buss eller no særlig penger. Det endte med at jeg fikk sitte på med fergemannen i personbil og at vi kjørte etter bussen. Mannen hadde jeg aldri sett før, og det faktum at han visste hvem jeg var, og sa at han hadde fulgt med meg i avisene osv gjorde meg ikke akkurat mindre stressa.

Vi tok igjen bussen, og jeg satt på med den til Krifast. Der måtte jeg vente på en ny buss som skulle ta meg til byen. Været ute var uggent, og det hadde blitt ganske seint, så jeg satt meg inni det "ventehuset" og hørte på litt musikk på pcen. Da bussen kom så jeg den ikke først, så jeg måtte bli speedy gonsales på få sekunder, og kasta pcen i sekken uten å ta igjen glidelåsen.

Det fant jeg fort ut at ikke var no særlig smart.. Da jeg kom hjem og skulle ta opp pcen min, var den søkk vekk. Jeg fikk såklart panic, ringte lars og så var letejakten var igang. Vi kjørte ned på bussentralen, fikk tak i en bussjåfør som åpna bussen jeg hadde vært på, men der var det ingen pc å finne. Etter mange forslag om hvor den kunne tatt veien kjørte vi faktisk til Krifast for å lete. Med mitt hell kom det ikke som no bombe at den ikke lå der, så vi skrev et innlegg til sms-spalten i TK og håpte at noen hadde funnet min kjære 12" acerpc.

Dagen etterpå kom pappa med pcen til meg på skolen med hentegodslapp og hele greia. Han hadde ringt nettbuss og fikk vite at de hadde funnet den. Kjempeglad Camilla.


Klassen min er fremdeles en drøm, kommer tilbake til det senere..