lørdag 31. mai 2008

STREIK


YES, vi er tatt ut til streik, og det passer så ubeskrivelig fantastisk bra, med tanke på at vi har eksamensuke i uken som kommer. Om det er streik på mandag og tirsdag kommer ingen opp til muntlig eksamen. Dette er jo bare helt superdupert, synes vi alle.

Streiken GOGO

sun is shining





Oooohh, ser ut til at sola er her for å bli, for en gangs skyld! :)
Er så deilig med finværet, og i dag har jeg faktisk ligget på terassen og blitt supertanned med drink med ferske jordbær i hånda. Tenker at livet er helt OK og at alt stresset begynner å lette litt.

Så får vi bare hååpe så masse at finværet holder litt, slik at vi alle kan børste støv av sommerklærne og bare nyte sola. Er det noe som hjelper på humøret og tilværelsen så er det sommeren. Hvert år gleder jeg meg som en unge til den kommer, og nyter den når den er her. Det er kanskje en ganske vesentlig grunn til at jeg flytter til USA om et år, siden de har mye bedre vær der.

Kan faktisk bli nesten på gråten av og til, fordi jeg savner sommeren eller det å være i Spania.
Har hus i Spania, og besteforeldrene mine bor der, og det er bare så ubeskrivelig bra å være der. Helt himmelsk faktisk :) Skal nok en liten tur dit i sommer, tenker jeg, men blir jo tante i sommermånedene, så nok blir bare en kjapptur.

Kunne lagt inn noen bilder fra denne herlige dagen, men desverre så har mamma og pappa tatt med seg kameraet mitt i bryllup, så jeg får ikke anledningen til det. Får legge inn noen andre bilder senere, om været holder.

fredag 30. mai 2008

Dårlig form


Steike altså, de siste to dagene har absolutt ikke gått min vei. Ihvertfall tror jeg ikke det, for det føles ikke sånn.

Torsdag presterte jeg å besvime på skolen da. Det var jo.. spesiellt. Har faktisk ikke lyst til å høres ut som en oppmerksomhetssyk fjortis som spiller på spiseforstyrrelser, men tingen var at jeg ikke hadde spist på nesten to døgn, og nesten ikke sovet. Hadde utetime da, lå på fotballbanen på skolen og solte meg. Driiitbra vær, helt sykt varmt var det! Så det var ihvertfall en opptur da. However, så lå jeg og solte meg og snakka i telefonen med Eskil en stund, og når jeg skulle reise meg og gå bort til de andre ble alt bare helt svart og jeg klarte ikke å stå. Gikk rett i bakken og klarte ikke å reise meg igjen.

Resten av dagen gikk jeg bare og falma i blikket og var svimmel. Med en gang jeg reiste meg fra stolen eller noe slikt, ble jeg dritsvimmel og klarte ikke å stå lenge. Dro hjem og sov da, og så til Eskil efterååt.

Slapp er jeg forresten generelt for tida. For å ta dagen i dag som et eksempel.. Det er fredag og jeg var ferdig på skolen klokka ti. Likevel har jeg bare vært inne og ligget på sofaen eller spilt piano hele dagen. Noe mamma og pappa kanskje er heller begeistret for, med tanke på at de slipper å møte meg drita på døra klokka fire om natta, men alikevel så er det trist synes jeg.

Håper på bedre form, etter en god natts søvn. Veldig fortjent, om jeg så skal si det selv.

oooh the drama

Yesdaa, da har vi en av de dagene man bare går rundt og er irritert og gretten, har en vond klump i magen, er stressa og ingenting skjer.
Den ene dagen i året. Akkurat i dag. Akkurat nå når alt egentlig var bra og hele tilverelsen var et eneste stort lykkerus. Da jeg gikk og smilte for meg selv da jeg gikk i gaten og ga faen i om folk så rart på meg av den grunn. Den tiden da alt var så bra at hjernen begynner å overta for hjertet og si at -Heey, dette er jo for godt til å være sant.

Dette kjærlighetsstyret. Skulle ønske jeg hadde hatt en fasit over hvordan folk tenker og reagerer på forskjellige ting. Skulle ønske folk kunne skjønne meg. Skulle ønske jeg kunne si hva jeg føler og tenker uten å tenke på at vedkommende jeg sier det til tenker på meg som drama eller overfølsom. Har en drøm om at jeg kan være meg selv når det kommer til følelser, at jeg kan si akkurat hva jeg føler for noen når jeg gjør det, og ikke tenke på taktikk og å ikke være for innpåsliten. At folk kan tenke på det som en fin ting å bli satt pris på, isteden for å bruke det til sitt eget ego og annse de andre som desperate på grunnlag av dette.

Er nok ikke et så stort problem for meg egentlig, helt sikkert bare noe jeg tenker på akkurat nå. Men uansett, så vet jeg at det er litt slik. Hører venninnene mine sier at de har følelser for noen, som kanskje er litt eldre, men er redd for å si det for å ikke "høres lita, overfølsom og dramatisk ut". Teeeeite saker.

Er ikke helt sikker på hvordan jeg skal avslutte denne bloggen, orker ikke å se over den engang. Erik og Kriss sier at "det får gå som det går" og det står jeg merkelig nok med dem i.

Sjallabais.

fredag 23. mai 2008

ting jeg skal gjøre i nermere framtid og før jeg dør

- Gå musikklinja ett år i Norge
- Bo i USA i minst ett år
- Skaffe meg lappen og bil
- Bo i et annet land, foruten USA og Norge, reise mye
- Get myself a place of my own
- Få barn
- Ha vært i Hollywood
- Ha vært på white sensation i nederland
( http://www.youtube.com/watch?v=9xiJ7poKmxQ&feature=related )
- Lært meg spansk
-

torsdag 22. mai 2008

Eksamen, bare stress eller hardt arbeid til et bra formål?


Vi alle vet jo at hardt arbeid pays off, men rundt meg ser jeg at det er en del som gir faen.
Selv er jeg villig til å arbeide hardt til eksamener og skolearbeid generellt til den siste innspurten nå det siste skolesemesteret. Dette fordi jeg vil oppnå bra resultater og kanskje også fordi jeg ikke har hatt noe særlig bra innsats de siste åra på ungdomsskolen.
I morgen har vi eksamen. Norsk skriftlig. Hvordan det går må gudene vite. Påvirkning er temaet, og jeg har forsåvidt skaffet meg en del bakgrunnstoff gjennom å ha lest igjennom undersøkelser og diverse fakta om akkurat det. I tillegg har jeg skaffet meg en oversikt over sjangertrekk og den type saker og ting.
Ja, nå er det eksamen. Ergo masse arbeid. Ergo snart sommerferie, skoleslutt og nye muligheter på videregående. Nye folk, klassekamerater, lærere, omgivelser, lekser, framtidsperspektiver og kanskje viktigst av alt, ett skritt nermere en utdanning og selvstendigheten. Det er spennende. Om et år flytter jeg alene til USA, så får nok møte selvstendigheten litt før de andre på min alder, men gleder meg til å flytte tilbake og flytte for meg selv.
Eksamen for meg er en siste mulighet til å gjøre en innsats, og det er en mulighet jeg har intensjoner om å benytte meg av. Så da får jeg bare krysse fingrene for at det går bra, så ordner det seg nok :)