torsdag 25. juni 2009

23 juni, Dag fire.. Marked og bytur

Det hadde nå blitt tirsdag, og dag fire. Hver tirsdag er det et stort marked inni Fuengirola. Vi dro dit på formiddagen, og travet gjennom fulle gater av boder og folk. På et sånt marked kan man finne alt fra klokker, klær, accessories, husskilt, vesker, barneleker, mat, godteri.. Ja, stort sett alt mulig. Camilla var vel den som kjøpte mest, da hun fant noen ”afrika-lignende” masker og trommer, trefigurer og lignende. Vi fant også et miniatyr trommesett og en gitar med kasse, som skal få sin plass på musikkrommet i Brinchmanns’ 11.

Etter den lange turen på markedet dro vi på en typisk spansk restaurant kalt Salamanca og spiste hver vår en/to/treretters middag. Camilla spiste kylling og Lars, morfar Jan og mormor Marion spiste oksesteik. Gode og mette kjørte vi hjem og vi yngste tuslet en tur til byen for å ta ut penger. Resten av dagen gikk som vanlig, bassenget, en kveldstur og avslapping oppe i leiligheten.

22 juni, Dag tre.. Miramar kjøpesenter og avslapping


På grunn av litt ”dårlig vær” (les: alt for mye sol) dro vi denne dagen på kjøpesenteret Miramar i Fuengirola. Camilla dro selvsagt rett inn til dyrebutikken, og ble sånn passe skuffa da hun så hvilke dyr de hadde. Det var nok ingen overraskelse, men det at de hadde hunder av samme rase som hun har hjemme, i glassbur med avispapir inni på veggene, var ingen opptur. En sint telefonsamtale hjem til mor, og så bar det videre inn i kjøpesenteret.

Etter å ha vært innom diverse sports – og klesbutikker, dyr – og ”dill dall-sjapper” kom vi over en butikk som het babilonia. Der hadde de de flotteste buddha-statuer og røkelser. Vi kunne helt ærlig tatt med meg hele sjappa hjem, uten problem. Vi kjøpte oss røkelser i hvert vårt sternetegn (mormor Marion, Camilla og Lars) samt forskjellige røkelsesstativ og buddha-statuer.

Etter et par timer på kjøpesenteret dro vi på Burger King, hvor vi spiste noe ”lett” mat, og så kjørte vi hjem til Calahonda. Vi spiste, gikk oss en tur, vasset litt i bassenget, og så litt på tv før vi la oss (nrk, yeeey!). Vi så en dokumentar om den svenske massemorderen Quick og klødde oss litt i hodet. Hørt om han?




peace out

21 juni, Dag to.. Strandkos, spagetti og kveldstur

Dagen startet egentlig med en liten frokost på verandaen. Resten av morgenen gikk med til strandpakking av mat, lakener, håndklær og lignende. Medbrakt av mat hadde vi både frukt, litt drikke og nystekte, store kyllingvinger. Til og med Lars likte de altså..


Det bar til stranda i Fuengirola og sammen med pakkenellikene våre la vi oss ned ved strandkanten. Tiden mellom ca klokken halv ett til klokka seks tilbrakte vi nettopp der, og vi solet oss, badet og spiste mat og is. Morfar Jan og Camilla kjøpte seg en kvinnelig massør og latet seg med ca 20 min strandmassasje hver for 15€. (Dessverre tok ingen bilder.. Nesten litt synd.) Etterpå var det pingpong med mormor i vannet for å få av all babyolja. En lett og god middag bestående av chips og spagetti oppå strandrestauranten og så hjem til bading og enda litt mer spagetti. Hjemmelaget denne gangen.

Om kvelden gikk vi to unge oss nok en kveldstur, dusjet og la oss.

good lookin' teeth, aye?

20 juni, Reise fredag kveld fra Kristiansund..

Hele reisen startet klokken kvart på elleve i Kristiansund. Camilla hadde vært sammen med noen venner imens Lars vasket bil og senere hentet henne i braathallen.

Turen bar til Værnes flyplass i Trondheim, og flyet som skulle ta oss til Malaga Airport skulle være klart til ombordstigning klokka 06.00.


Framme ved Sandfærhus Parkering ved flyplassen ca klokken 03.00 var vi passe slitne og klare for Spania. Enda var det tre timer til flyet skulle ta oss dit. 10 grader ble det målt, og vi var bare nødt til å ”nyte” det siste vi fikk av kjølig vær. Vi satte igjen bilen og ble kjørt til flyplassen ca en halvtime etter ankomst, men den velkomsten vi fikk der var stengte dører og en tur tilbake til parkeringsplassen.


Da vi endelig fikk komme inn på Værnes flyplass (legg merke til temperaturmåleren på veggen) ventet vi litt i første etasje og sjekket inn bagasjen i andre en liten stund etter. Med tanke på at klokka var fire om morgenen var naturligvis det meste av butikker og lignende stengt. Vi ventet til klokka ble fem og var så heldig å få kjøpt oss en baguette hver og litt drikke i en Upper Crust butikk som nettopp åpnet. Nesten overraskende hvor godt det er med mat når en er sliten og trøtt.


Det bar ned på Tax Free og vi plukket med oss et par ting før innsjekkinga skulle foregå. Flyet ble derimot forsinket en halvtime, så det ble litt ekstra venting. Etter våre drøye sju og en halv timer venting allerede lagt bak oss, var ikke de tretti minuttene det store. Vi satt oss pent ned og venta til alle hadde gått om bord før vi tuslet etter og fant plassen vår, 22a og b begge veier.

Da vi kom på flyet var vi sånn passe slitne, men all ventinga og kjøringa hadde gått litt over i energi, så det tok en liten stund før vi sovnet. Flyturen Værnes-Malaga varte i fire timer og førti minutter, så en liten blund på et par timer var godt (siktet til frk.Sky).

Da vi landet i Malaga ble vi fraktet med buss til flyplassen, og gikk for å hente bagasjen vår. Lars sin koffert kom selvsagt nest sist, så hans bedre (les: late) halvdel fikk tid til å bytte ut joggebuksa og fleecegenseren med lett sommerkjole og flip-flops.

Vi ble selvfølgelig møtt med Spanias største glis som kom fra morfar Jan Sky, der han stod på andre siden av glassruta og vinket febrilsk med de to brune hendene sine. Vi gikk ut og møtte mormor og morfar Sky og kjørte til Calahonda.

Vi fikk raskt pakket ut sakene våre i leiligheta før vi løpte ned til hagearealet og stupte uti bassenget begge to. Etter et par runder og dukkerter la vi oss ved bassengkanten og solte oss. Det hadde jo vært en relativt lang dag, så vi tok turen tilbake til leiligheten og sov. Etter et par timer ble vi vekt av morfar Jan som rådet oss til å ta en dukkert før middag. Vi gjorde som han sa og tok oss en forfriskende dukkert.

Andebryst og lår var på menyen og det smakte godt til de to ferierende (les: bleike) sjeler i Spania. Da vi var forsynt og hadde latt maten ”synke” litt var det tid for en kveldstur, og turen bar til Calahonda sentrum. Vi gikk innom en bar hvor det var en jazz-saksofonist som spilte, men vi avsluttet byturen med en liten drink på en koselig liten restaurant, fulgt av et impulsivt kveldsbad. Klokka hadde vel passert elleve, og etter en kjapp dusj var det klart for å legge seg. Litt varmt, men godt.



"nattshoot" på takterassen, just to wrap it all up..

Ferieblogg

Heisann, godtfolk! :)

Det har seg nå sånn at Lars og jeg dro til Spania for å besøke mormor og morfar den 20 juni.. Her skal vi være til den 4 juli, og dagene går jo.. Lite overraskende er det at telefonsamtalene herfra er svindyre, og siden vi nå har fått et treigt, men OK nettverk her, tenkte vi at vi kunne blogge litt til de hjemme som kanskje lurer litt på hvordan vi har det og hva vi gjør på om dagene.

Skal prøve å oppdatere jevnlig, slik at det ikke kommer så uhyre mange dager på en gang.

PS: hører dere har fint vær hjemme også?? Kom ikke som noe sjokk, når vi først drar noen plass..

onsdag 17. juni 2009

green











Du skjønne lille


Tantis er veldig stolt av deg, lillegull

tirsdag 9. juni 2009

Jeg er lesbisk

Hehe, regner med at overskrifta vekket litt oppmerksomhet, og at den kanskje er selve grunnen til at du leser dette..

Selv om jeg kanskje ikke vil så mye med overskrifta, i form av tilståelse av noe slag, så handler den om det jeg nå skal skrive om. Temaet jeg vil ta opp er til en viss grad tabu,men etter min mening svært viktig.

Jeg vil be deg om å gå inn i deg selv i et lite øyeblikk.. Det spiller ingen rolle om du er gutt eller jente, det gjelder absolutt alle.

Det er snakk om homofili, kanskje også homofobi.

Ei jente på min alder har akkurat "kommet ut av skapet" og fortalt venninnen sin at hun er lesbisk. I tillegg til dette har hun også fortalt at hun har følelser for vedkommende, og resultatet ble ei venninne mindre. Dette fordi at jenta som helt klart skulle tatt dette på en voksen måte og sett på det som et kompliment ikke taklet å ha ei lesbisk venninne.
Jenta jeg snakker om stikker seg på ingen måte ut ifra mengden av andre jenter på samme alder. Ikke har hun tre hoder, eller skadet det ene hun har.

Jeg trodde faktisk at dagens samfunn hadde kommet litt lengere enn dette. Nå er det jo slik at alle reagerer på forskjellig måte, så dette er på mange måter bare et eksempel.

Alikevel vil jeg trekke konklusjoner, og stille spørsmål ved hvorvidt 2009 er fri for fordommer og tabu. Helt fritt for negative meniner og holdninger blir det jo aldri, men helhetlig hadde jeg håpt på en mer liberal holdning i forhold til dette temaet.

Personlig tror jeg at alle mennesker kan forelske seg i samme kjønn. Dette uavhengig av bakgrunn, farge, utseende, religion og/eller status. Jeg tror heller ikke at man må like alle av samme kjønn for å like èn. Jeg tror at mennesket tiltrekkes av mennesket, ikke nødvendigvis av kjønn eller de tidligere nevnte kategoriene.

"That's so gay" eller "homo" som skjelsord er noe av det mest irriterende jeg hører. Når noen snakker om andre mennesker (helst feminine gutter eller guttete jenter) og trekker fram trekk som visstnok "avslører" at de er homofile kjenner jeg at hårene reiser seg på ryggen og at jeg gjør meg klar for en lang diskusjon. Det mange tror er at man kan se på folk om de er homofile. Well, you're wrong. Kunne du for eksempel sett det på meg om jeg hadde vært lesbisk?

Mange holder følelsene sine inne i håp om å fortrenge de. I håp om at de ikke kommer ut, fordi at sjansen for å miste venner eller å komme i konflikt med familie kan være faktum. Mange prøver å overse de, og er redde for å ikke passe inn og være normal. Noen blir så frustrerte over sin "uønskede" legning at de ikke ser noen annen utvei enn å ta sitt eget liv.
Det vi kanskje ikke tenker nok på er at mange rundt oss kan ha slike tanker, og at vi må passe på ting vi sier og gjør. En person som er omringet (tilsynelatende) fordomsfulle venner har mest sannsynlig mye større problemer med å "stå fram" og være seg selv enn en person med liberale venner som bevisst uttrykker at de godtar en uansett hva.

Vi sender ut signaler hele tiden, og om du har en venn eller ei venninne som har slike tanker vil han/hun oppfatte de signalene på feil måte. Når man er veldig usikker på hva andre mener eller tenker om et bestemt tema og ikke tør å spørre blir man som en svamp uten filter, man suger til seg alt, og siler ikke ut det som ikke passer i vurderingen.

Jeg ber dere om å forstå problemet. Legg vekk alle fordommer og pass på å ikke snakk nedlatende om homofile, nettopp fordi at du kan snakke til en person som er det selv, som er avhengig av at du viser aksept for å klare å stå fram og å være seg selv.

Rekk ut en hånd, for i helvete.