Jeg er lesbisk

Hehe, regner med at overskrifta vekket litt oppmerksomhet, og at den kanskje er selve grunnen til at du leser dette..

Selv om jeg kanskje ikke vil så mye med overskrifta, i form av tilståelse av noe slag, så handler den om det jeg nå skal skrive om. Temaet jeg vil ta opp er til en viss grad tabu,men etter min mening svært viktig.

Jeg vil be deg om å gå inn i deg selv i et lite øyeblikk.. Det spiller ingen rolle om du er gutt eller jente, det gjelder absolutt alle.

Det er snakk om homofili, kanskje også homofobi.

Ei jente på min alder har akkurat "kommet ut av skapet" og fortalt venninnen sin at hun er lesbisk. I tillegg til dette har hun også fortalt at hun har følelser for vedkommende, og resultatet ble ei venninne mindre. Dette fordi at jenta som helt klart skulle tatt dette på en voksen måte og sett på det som et kompliment ikke taklet å ha ei lesbisk venninne.
Jenta jeg snakker om stikker seg på ingen måte ut ifra mengden av andre jenter på samme alder. Ikke har hun tre hoder, eller skadet det ene hun har.

Jeg trodde faktisk at dagens samfunn hadde kommet litt lengere enn dette. Nå er det jo slik at alle reagerer på forskjellig måte, så dette er på mange måter bare et eksempel.

Alikevel vil jeg trekke konklusjoner, og stille spørsmål ved hvorvidt 2009 er fri for fordommer og tabu. Helt fritt for negative meniner og holdninger blir det jo aldri, men helhetlig hadde jeg håpt på en mer liberal holdning i forhold til dette temaet.

Personlig tror jeg at alle mennesker kan forelske seg i samme kjønn. Dette uavhengig av bakgrunn, farge, utseende, religion og/eller status. Jeg tror heller ikke at man må like alle av samme kjønn for å like èn. Jeg tror at mennesket tiltrekkes av mennesket, ikke nødvendigvis av kjønn eller de tidligere nevnte kategoriene.

"That's so gay" eller "homo" som skjelsord er noe av det mest irriterende jeg hører. Når noen snakker om andre mennesker (helst feminine gutter eller guttete jenter) og trekker fram trekk som visstnok "avslører" at de er homofile kjenner jeg at hårene reiser seg på ryggen og at jeg gjør meg klar for en lang diskusjon. Det mange tror er at man kan se på folk om de er homofile. Well, you're wrong. Kunne du for eksempel sett det på meg om jeg hadde vært lesbisk?

Mange holder følelsene sine inne i håp om å fortrenge de. I håp om at de ikke kommer ut, fordi at sjansen for å miste venner eller å komme i konflikt med familie kan være faktum. Mange prøver å overse de, og er redde for å ikke passe inn og være normal. Noen blir så frustrerte over sin "uønskede" legning at de ikke ser noen annen utvei enn å ta sitt eget liv.
Det vi kanskje ikke tenker nok på er at mange rundt oss kan ha slike tanker, og at vi må passe på ting vi sier og gjør. En person som er omringet (tilsynelatende) fordomsfulle venner har mest sannsynlig mye større problemer med å "stå fram" og være seg selv enn en person med liberale venner som bevisst uttrykker at de godtar en uansett hva.

Vi sender ut signaler hele tiden, og om du har en venn eller ei venninne som har slike tanker vil han/hun oppfatte de signalene på feil måte. Når man er veldig usikker på hva andre mener eller tenker om et bestemt tema og ikke tør å spørre blir man som en svamp uten filter, man suger til seg alt, og siler ikke ut det som ikke passer i vurderingen.

Jeg ber dere om å forstå problemet. Legg vekk alle fordommer og pass på å ikke snakk nedlatende om homofile, nettopp fordi at du kan snakke til en person som er det selv, som er avhengig av at du viser aksept for å klare å stå fram og å være seg selv.

Rekk ut en hånd, for i helvete.