Støgge krsund

JAPP, da har "Bygdedyret" slått til (les "liket" av Tor Jonsson).

Det er fredags morgen, og alle forutsetningene tilsa at det skulle bli en bra dag. Hadde planer for både dagen og ferien, og etter jeg stod opp skulle jeg sjekke ut flybilletter til Spaniaturen jeg skulle ha med Maria på, og planlegge en "knut-kveld" i helga. (ja, det er meningen at dere ikke skal skjønne den siste der)

Hoowever, så blir jeg vekkt av mamma, men orka ikke å stå opp enda. Nok en gang blir jeg vekkt, men da men en veldig sint tone fra mamma sin side. Det tok ikke lang tid før jeg fikk greie på hvorfor, da jeg fikk en utskrift av forrige (sletta) innlegg om den berømte kjøreturen med Mathilde slengt på meg i senga.
-"SJE KA VI FIKK I PÅSTN!!"
Kjekt å våkne opp til, folkens! Den av dere som har gjort det der skulle nesten hatt premie i å være patetisk. At dere i det hele tatt orker? Hadde aldri falt meg inn.

Hooow low can you go?

Vel, for å provosere litt for dere stygge folk, så legger jeg ut en annen film dere ikke har sett. Denne kan dere derimot sende i posten, for her er det en myndig person med lappen som kjører, og jeg er ikke i bildet :) no proof i den siste der heller, når jeg har sletta.

So long suckers.

Fem positive og negative sider av meg selv *request

Jeg pleier vel å overlate skrytinga til andre når jeg er seriøs da, men siden dere spurte, så skal jeg prøve å hoste opp no lurt.



+

1. Kjærligheten min til musikk. Ikke alle har noe de brenner for, det har jeg, og det synes jeg er en positiv egenskap.

2. Jeg er som oftest ganske åpen til nye mennesker, har en veldig solid tilpassningsevne.

3. Tror på det å tilgi og bli tilgitt.

4. Jeg har en sterk sans for empati og sympati. Veldig bra for vennskap og sosiale sammenhenger.

5. Jeg kan sette meg inn i andres situasjoner, ha forståelse og se ting veldig objektivt.



-

1. Jeg har en tendens til å bli lett forelska, eller.. betatt blir vel et bedre ord for det, uten at det egentlig er noe spesielt i det, eller blir noe av.

2. Jeg er for slapp, og for lite aktiv. Noe grunnet astma og et nært forhold til hvilken som helst comfy sitteplass med pledd.

3. Jeg kan være et helvetes stabeist. Diskusjoner med lærere etc er ikke uvanlig. Know Your Rights er mottoet, og budskapet.

4. Jeg er perfeksjonist på mange områder. Får jeg det ikke til helt perfekt, eller slik jeg vil ha det, er det for dårlig, og jeg blir misfornøyd.

5. Jeg er en somlekopp! Være ferdig til rett tid er ikke mi greie.

The everlasting end of 10c

Japp, da var det sommerferie, men ikke hvilken som helst sommerferie.
Skoleslutt i år er også slutten på ungdomsskolen. Nå skilles vi som har sett hverandre hver dag i ti år, og det er jo selvfølgelig en uvant og trist situasjon. Noen flytter ut av byen, og de som er igjen går hver for seg til hver sin linje. Kommer nok til å miste kontakten med mange i klassen min, siden det alltid har vært klassen som har holdt oss sammen, og det faktum at 10c nå er historie.

Kommer til å se tilbake på ungdomsskoleåra med et smil. Har jo hatt våre konflikter i klassen som alle andre, men det er tross alt ikke det som stikker dypest.
Husker den første dagen på skolebenken, var driiitstas. Følte oss som konger på haugen hele gjengen, og vi var fylt opp til randen med arbeidslyst, motivasjon og entusiasme. Den innstillingen ble riktig nok fort gjort om til en gjeng med late slabbedasser som hadde som mål å smiske til seg kortest mulig skoledag og minst mulig arbeid.

Men uansett så tror jeg at jeg kommer til å savne 10c veldig mye. Vi har lært hverandre å kjenne, og det er trossalt veldig mange fine folk jeg har delt disse tre åra med.

Vi hadde avslutningskveld på skolen onsdag den attende juni, og jeg grein som en hest. Det var veldig mange blandede følelser rundt det hele, men til syvede og sist var vi vel veldig glade for alt.

Etter vi var ferdig med avslutninga på skolen dro vi på Hellas på kaia. Det var utrolig kjekt! Nesten hele klassen var der, pluss noen fra b'klassen. Etter vi hadde spist dro jeg, Christer, Sissel, Håkon, Mujo, Hans Christian, Christanse, Kristina Maria og Erik til Karina og sluttet dagen.

Tusen takk for tre (ti) fine år kjære medelever! We had a great time.

Mine mange tidsfordriv *request

Vel, om daaagene finner jeg på så mye forskjellig egentlig.. Varierer veldig.

Nå for tiden har jeg vel egentlig vært i ganske slapp form, funnet på veldig lite i grunn. Bare vært hjemme og holdt på med musikk og sittet på pcen ;p soofagris og tvslave..

Og så har det vært klassetur og slike ting nå, så da har jeg vært sammen med klassen. Ellers er jeg vel sammen med Mathilde, Maria og noen luringer jeg ikke orker å poste navnet til ;p

Det er ofte sangoppdrag, konsert og slikt, så da blir det jo masse bort og spille, øving etc.

Den høygravide dama til broren min bor hos oss, så da er jeg nok en del ned til henne og holder henne med selskap når han er i millitæret.

Har også vært en del i skjerva når det har vært finvær, men det går jo ikke med det crapværet som er nå.. Finner på det som virker lurt på anledningen. Sånn generelt er vel i grunn litt vanskelig å sette fingeren på. Er ganske impulsiv av meg, så da blir det fort mye variasjoon, og det liker vi.

Gledes- og irritasjonsmomenter

Ting som gjør meg glad:

- musikk, band som the hollies, ortoPilot, bob marley, howie day, beatles, colm wilkinson, sommermusikk!
- bra musikk generelt, et bra liveband, flerstemt 60/70-tallsmusikk (hippietiden)
- når du får en bekreftelse eller positiv tilbakemelding for noe du har gjort
- når du ser at folk bryr seg om deg, gode venner
- når du ser at folk bryr seg om hverandre, hjelper hverandre, holder sammen
- et bra forhold, ikke nødvendigvis med meg selv

- du, når du er glad og fornøyd uten at det er på noen annens bekostning

- når jeg ser at det er framskritt i sammenheng med miljø og naturværn, visste du at 250 milliarder settes av til vindenergi i år?
- når jeg finner på noe gøy eller koselig med mamma
- tøys og sprell på impuls
- de vennene som får deg til å føle deg på toppen av alt, når det føles som at alt og alle strider imot deg
- når det er minimalt med bitching og baksnakking rundt meg, og alle er glaaaad:)

irritasjonsmoment og sørgelige saker:

- knalldårlige band som går i utakt med hverandre og helt jævlig
- når DU, di jævla loppe, hever deg over de rundt deg + andre og er dritt
- når vennene mine har det dårlig på grunn av deg
- mobbeoffer og dere som gjør dem til det
- at du går og HAKKER på meg! uaktuelt faktisk.
- dårlige dager
- misforståelser
- når det føles som hele verden er imot deg
- når unødvendige ting kommer i veien for og/eller ødelegger vennskap
- kronisk stikke-unna-når-ting-er-bra fordi når ting er bra, er det sikkert for godt til å være sant
- at så mange strever etter en radmager "modellkropp", og hvor mye de ofrer for det

- blablabla, ingenting konstruktivt eller med mening som kommer ut av kjeften din
- folk som bruker bloggen sin til "WHEY, VI HAR BROWNIES Å COLA! <3"

hmm, lite kreativ

Yes, da har jeg egentlig kommet inn i en unødvendig lite kreativ periode.

Vet liksom ikke heller hva dere vil lese om, så da kan dere komme med forslag, så lover jeg å svare på spørsmål eller lage et innlegg av hvert ønske, hvis det er mulig :)



Cheers!

Vitiligo

Ja, nå hagler det virkelig inn med innlegg her, men det skal søren meg sies at det er godt å få ut litt tanker og diverse ved å skrive det ned. Om du ikke orker å lese om dette, eller ikke har noe interesse for det, vær så snill å gå til neste innlegg, som berører fler og er av større omfang.


Nå i det siste har jeg kommet borti et par ubehagelige situasjoner i forbindelse med vitiligo.
For de som ikke vet det, er vitiligo en hudsykdom. Det er en relativt vanlig hudsykdom som går ut på at det skjer en feil på immunforsvaret. Det kan skje plutselig og man har ikke funnet noen årsak for at dette skjer. Mest vanlig er å få "sykdommen" mellom 25 og 40 år, tror jeg, men man kan også se tilfeller hvor barn ned i tre-års alderen har det. Utfallet av dette however, eller det det resulterer i da, er at immunforsvaret dreper sine egene celler, de cellene i huden som produserer brunfarge, altså pigmentet. Man får pigmentflekker på huden, men det er verken smittsomt eller helsefarlig.

Det som er saken da, er at sykdommen kan oppleves som veldig psykisk krevende for den som har den. Man ser jo veldig anneledes ut i andres øyne, og det at folk stirrer eller slenger med leppa kan oppleves som veldig hardt.

Grunnen til at jeg tar opp dette er akkurat dette at folk ikke forstår hvordan det er. For de som ikke helt skjønner hvorfor jeg tar opp akkurat dette, så er det fordi at jeg har denne sykdommen selv. Føler jeg er nødt til å hjelpe folk litt med holdninger og forståelse for det. Ikke alle vet hva det er heller, og det vil jeg da prøve å formidle her. Jeg vet også at det ikke bare er venner og folk man nødvendigvis kjenner som driver og "snoker" inne på sidene til folk, så om det er noen som har det samme problemet som jeg har/hadde, så hjelper det kanskje å lese litt fra andres opplevelser om det også. Føler på meg at det blir enda et langt innlegg, så om du overhodet ikke er interessert, kan du altså bare hoppe over det. Skriver dette mest for meg selv.

Jeg fikk Vitiligo for sikkert to år siden nå. Plutselig begynte en føflekk jeg hadde pillet på på magen å bli hvit, og området rundt ble også det etterhvert. Etter hvert ble det litt større, og jeg la merke til at flere plasser også begynte å komme slike pigmentflekker. Synes jo dette var ekkelt, kanskje også litt skummelt, så vi dro til legen etter sikkert et halvt år.
Legen skjønte ikke hva det var da, så ble sendt videre til hudpoliklinikken på sykehuset, og fikk time der. Da fikk jeg vite at det muligens var Vitiligo jeg hadde, og siden de ikke hadde noe opplegg for behandling, ble henvist til St.Olavs Hospital i Tr.Heim hvor de hadde slik lysbehandling jeg trengte.

Det som er med Vitiligo er at man ikke kan bare gå til legen og få "diagnosen" og så få en behandling og bli frisk. Det er veldig individuelt hva som funker mot det, og mange er nødt til å gå på forskjellige behandlinger over et tidsrom av et tosiffret tall. Det finnes mange behandlingsmetoder for det, alt fra dietter til krem, lysbehandling osv. Med lysbehandling er du på behandling fem dager i uka. Mandag, onsdag og fredag er du på sykehuset og har lys, mens tirsdag og torsdag bruker du krem hjemme. Med kremer som f.eks Protopic, bruker du den hver dag, syv dager i uka.

På St.Olavs fikk jeg vite at de skulle få slike lysrør på sykehuset i Kristiansund om fire mnd eller noe slikt, og det var en veldig lettelse for meg. For selv om det var en stund til, så ville det også si at jeg slapp å pendle til Trondheim tre dager i uka.
Lysbehandling fungerer slik at du først smører deg inn med krem over hele kroppen, og så stiller deg på en krakk inni et lite "rom" av lysrør med ufattelig høy styrke. Man kan se for seg ei solariumseng som står oppreist, bare at det er rør hele veien rundt.
Styrken på rørene er så høy at du begynner behandlingen med fem eller ti sekunder, og så over tid fortsetter å forlengelengere behandlingstiden. Jeg tror jeg slutta med ca. fem minutter. Du spør deg selv kanskje hvorfor jeg klager over å være på sykehuset i tops fem minutter tre ganger i uka, men du må også sitte på gangen veldig lenge og vente på din tur. En ventetid på et par timer var ikke uvanlig, og jeg var nødt til å sette av planene mine til ca klokka fem de dagene, selv om jeg slutta på skolen klokka to.

Da jeg fikk tilbud om behandlingen var beskjeden den at jeg måtte gå gjennom den som jeg sier her, og at jeg etter 1-3 år kunne begynne å se forskjell. Det var jo ikke akkurat så motiverende at det gjorde noe, med tanke på at det var slik at det kunne hende behandlingen ikke funket engang. Da ville jo i verste fall tre år og 369 dager på sykehuset vært helt bortkastet, og jeg hadde vært nødt til å fortsette med en annen behandling etter det igjen.

Men jeg så fort forbedring på "problemet" (med tanke på at jeg hadde det tidsrommet av behandling i tankene) og jeg så virkningen fortere enn legene kanskje forventet. Selv om det jo tok et år ellerno. Var ikke så flink med å komme til alle behandlingsdagene heller da, så det hadde jo kanskje noe å si. Men nå er jeg så og si ferdig med alt som heter Vitiligo. Håper jeg. Jeg har egentlig en sånn protopic'krem som jeg skal bruke, men har egentlig ikke orka å begynne. Føler at jeg svikter meg selv litt om jeg gjør det. Om jeg begynner på no mer behandling nå, så blir det på en måte sånn at jeg ikke aksepterer den jeg er. At jeg bryr meg om de kommentarene som blir slengt om det. Er nok litt for sta av meg. Blir som at du får en kvise og får kommentarer for at du har fått den, så kjøper du deg dekkstift eller brunkrem for å skjule den.

Det som er, er at alle vi mennesker er ulike, og det er en fantastisk ting! Det handler bare om å respektere andre mennesker som de er. Jeg har kanskje et hvitt felt på halsen som ikke går bort med det samme, men kanskje har du et øre som stikker ut eller en nese som er litt stor. Kanskje er venninnen din hjulbeint og mamman din har kreft. Men hva gjør det? Når alt kommer til alt, er ikke jeg et bedre menneske om jeg er brun på halsen eller ikke. Og ikke noe værre heller.

Hadde det vært du som plutselig hadde fått dette rasende på deg, hadde heller ikke du villet at andre skulle behandlet deg annerledes fordi, hadde du vel? Jeg er akkurat som deg, den eneste forskjellen er at du har et stort øre og jeg har litt hvit hud. Kanskje kan du si at "vel, det er jo tross alt fler av oss som har et stort øre, og det er vanligere," men du visste kanskje ikke at det over tre prosent av jordas befolkning har vitiligo? Og at det finns like mange som har Vitiligo som det finnes blinde? Det visste du kanskje ikke, men nå vet du det. Om du i det hele tatt tenker tanken på at jeg er rar eller liknende fordi at jeg har dette problemet, bør du kanskje se deg litt rundt og se at vi alle faktisk har en del vi kunne ønske vi kunne forandre på. Det finnes ingen definisjon på perfekt, og ingen er det. Det er bare forskjellige ting vi skiller oss ut for. Og jeg er utrolig glad for at jeg har dette hudproblemet, isteden for å f.eks være blind eller mangle en fot. For jeg har ti fingre og ti tær, og alt annet funker helt perfekt.
Jeg er helt lik deg.

Jeg kom over denne filmen på youtube i dag, og tenkte kanskje du ville se den. Til inspirasjon kanskje? Denne mannen sier det jo utrolig mye enklere og kortere enn meg, da. Jeg makter ikke å lese igjennom det jeg har skrevet engang, så du kan kanskje arrestere meg på en del skrivefeil, formuleringer osv ;p men det er min jobb å skrive, og din jobb å lese.


http://youtube.com/watch?v=8y8Ikj_nDME

Regn og Drama med stor D

Stygge dritfolk altså. Sverger på at jeg kunne kvelt noen nå.
Det leder meg inn på temaet at jenter er no forbanna herk. Dramascene etter dramascene, om og om igjen. Skjønner ikke at de orker. Bare jentene kunne tenkt litt som gutta på det området der.
-Hvor ofte er det drama med intens baksnakking og bitching gutta seg imellom liksom?

Jenter får seg faktisk til å arrangere sleepovers og lignende for bare å sitte og snakke gossip og baksnakke folk. Hva faen.
De er eksemplarisk på å sette ut rykter og være drit mot andre. Gjøre vonde situasjoner jævlige. Hvor mange usanne rykter går ikke i Kristiansund om alt mulig, som disse jentene har satt ut? Hvor mange har ikke fått nok?

Det er mye snakk om sjalusi. Veldig mye snakk om det. Og det er skumle saker når det gjelder jenter og hva de faktisk er i stand til å gjøre. Jenter mobber ikke i den forstand at det er knuffing og erting det går ut på. Jenter psyker ut "offeret/ene" og er utspekulerte. Gutta har i værste fall en slosskamp, og blir ferdige med det. Hadde det bare vært så enkelt for alle.. På guttas måte kommer man kanskje unna med et arr på huden, som går bort etterhvert. Jentene lager innvendige sår som kanskje ikke kan leges. Sår og arr som kan bli der desten av vedkommends liv. De som betyr noe, og gjør mest vondt. Man tenker kanskje ikke så fryktelg over det, men alle vet hvilke følger som kan komme for et mobbeoffer som tar det innover seg.

Ryktene sprer seg som ild i tørt gress her, det er noe alle vet om, så det er nesten umulig å vite hvem som har startet et. Det er også kanskje en falsk trygghet vi har. Vi vet at vi ikke blir klandret for det selv, så da er det ikke så nøye liksom. Men om det er deg selv det blir slengt dritt om, så er det ikke så gøy, er det vel?

Janteloven er sterkere enn kjønnsdriften her i byen, noe som ergrer meg noe helt forferdelig. De prinsippene janteloven står for er at du ikke skal tro du er noe, du skal ikke tro du duger til noe, og du skal ikke tro du er no bedre enn andre.
I denne byen her er det slik at du ikke skal tro du er eller duger til noe, og du skal ikke tro du er bedre enn MEG. Dette blir jo selvsagt en endesløs maktkamp, som en del ikke takler.

Jeg er oppfostret på akkurat dette. Har alltid vært problemer, og jeg har alltid fått dem servert på et sølvfat. Har opplevd de værste situasjonene og folkene opp igjennom tidene, og det har jo selvfølgelig påvirket meg. Har tatt med meg det. Ikke faen om jeg skal bli som de som gjorde livet forferdelig for den lille jenta med håp og drømmer for livet sitt. Som satt oppe om nettene og gråt, hadde det fælt. Som ikke helt forstod hva hun hadde gjort galt. Den jenta som alltid kom i trøbbel, og var helt fucked up. Den jenta som ville ta livet sitt, men som følte ansvar for kaninen sin, den eneste trofaste vennen hun hadde. Jenta som ville ta livet sitt..

For å droppe fler utfoldninger om meg selv, så har jeg heller en konklusjon, og den lyder som følgende:

Think twice, tenk og se konsekvens. Kanskje er det den jenta eller gutten bakerst i klasserommet som er litt uttafor som sliter, kanskje er det venninna di. Drit i unødvendige og nedlatende kommentarer fordi du aldri kan vite om personen som får de takler dem på den måten du hadde tenkt. For å være litt kristen, for første gang i mitt liv; ikke gjør mot andre som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Mange vil nok bare glemme alt det de har lest nå, og det synes jeg er veldig trist. En del har nok ikke orket å lese mer en to linjer engang, fordi det er et så langt innlegg. Har visstnok en del på hjertet, og enda mer usagt.

Bare ber om at de som leser dette kan lese dette med litt vett og forståelse.

Tac for mig

SOMMER

Japp, i dag har jeg vært i skjerva hele dagen, og det har vært knallbra! Bada masse og solt meg.
Skulle være der klokka ti på morgenen for å tilbringe skoledagen der, men jeg klarte å forsove meg, slik at jeg måtte ta bussen og komme vel en time etter oppmøtetid. I skjerva var jeg sammen med folk i klassen og Amit Torvik. Var nødt til å bade i shortsen min og sportsbh siden jeg hadde glemt bikini. Så jo kanskje litt spesiellt ut, men fikk ihvertfall bada:)