oooh the drama

Yesdaa, da har vi en av de dagene man bare går rundt og er irritert og gretten, har en vond klump i magen, er stressa og ingenting skjer.
Den ene dagen i året. Akkurat i dag. Akkurat nå når alt egentlig var bra og hele tilverelsen var et eneste stort lykkerus. Da jeg gikk og smilte for meg selv da jeg gikk i gaten og ga faen i om folk så rart på meg av den grunn. Den tiden da alt var så bra at hjernen begynner å overta for hjertet og si at -Heey, dette er jo for godt til å være sant.

Dette kjærlighetsstyret. Skulle ønske jeg hadde hatt en fasit over hvordan folk tenker og reagerer på forskjellige ting. Skulle ønske folk kunne skjønne meg. Skulle ønske jeg kunne si hva jeg føler og tenker uten å tenke på at vedkommende jeg sier det til tenker på meg som drama eller overfølsom. Har en drøm om at jeg kan være meg selv når det kommer til følelser, at jeg kan si akkurat hva jeg føler for noen når jeg gjør det, og ikke tenke på taktikk og å ikke være for innpåsliten. At folk kan tenke på det som en fin ting å bli satt pris på, isteden for å bruke det til sitt eget ego og annse de andre som desperate på grunnlag av dette.

Er nok ikke et så stort problem for meg egentlig, helt sikkert bare noe jeg tenker på akkurat nå. Men uansett, så vet jeg at det er litt slik. Hører venninnene mine sier at de har følelser for noen, som kanskje er litt eldre, men er redd for å si det for å ikke "høres lita, overfølsom og dramatisk ut". Teeeeite saker.

Er ikke helt sikker på hvordan jeg skal avslutte denne bloggen, orker ikke å se over den engang. Erik og Kriss sier at "det får gå som det går" og det står jeg merkelig nok med dem i.

Sjallabais.