herre min skaper

Haha, for å oppklare det forrige innlegget siden det ble litt uklart, så vet jeg faktisk ikke hva som skjedde..

Det jeg husker var at jeg skulle gå i dusjen, så så jeg på Lars som satt i senga.. Da jeg så på ansiktet hans kunne jeg bare se det ene øyet, og resten var uklart. Tenkte det var rart, men sikkert samme greia som at du kan bli litt svimmel og at det kan blekne for deg om du reiser deg for fort..

Anyways, jeg gikk i dusjen, og på vei inn så jeg meg i speilet og la merke til at jeg ikke klarte å se det jeg prøvde å fokusere på. Ansiktet mitt ble svart og magen min ble borte. Tenkte det kom til å gå over, så jeg gikk i dusjen, og da jeg kom ut igjen var både Lars og Halvor borte og jeg så ingenting. I grunn veldig vanskelig for meg å forklare hva jeg mener med at jeg ikke så noe om du ikke har opplevd det selv, men jeg tror på en måte det blir det samme som at du egentlig skulle brukt ufattelig sterke briller og ikke har dem på deg.

I hvert fall så gikk jeg for å se etter Halvor og Lars, men de hadde dratt. Jeg tenkte jeg sku sette meg ved pcen så jeg kanskje så litt bedre, med tanke på at det er veldig sterkt lys og bra kontraster der. Men ikke fan om jeg så en ting.. Selv om jeg hadde trynet trykt opp i skjermen så jeg ingenting, og jeg strevde til og med å få pila til å treffe den fanen bloggen min var på.. Satt med ansiktet en cm over tastene på tastaturet, men jeg klarte ikke å se bokstavene. Prøvde å skrive ned noe for å bare poste det ut før jeg sku finne de andre, og klarte utrolig nok å rette en god del skrivefeil uten å se på.

Etter jeg hadde posta innlegget tok jeg på meg en diger genser og gikk ut i gangen for å se etter dem, men det er liksom fem-seks bygg på Rødde, så de kunne vært hvor som helst. Traff noen jenter i gangen som prøvde å få tak i dem for meg, men ingen tok telefonen..

Endelig kom Lars ned trappa, og jeg var så redd at jeg var på gråten. Det dunka i hodet mitt og jeg klarte nesten ikke å stå, men så sjangla jeg meg inn på rommet i det jeg prøvde å forklare han hva som hadde skjedd.

Det som skjedde etter det er litt blurry egentlig, bare husker at jeg ikke så ansiktet hans når jeg så på han og ikke klarte å lese selv stor bannerskrift på veggene. Så satt vi oss i senga og det var så ekkelt at jeg faktisk begynte å grine. Lars lurte på om han sku kjøre meg til sykehuset, men jeg tenkte det gikk over, og siden jeg var redd for andre ting så ville jeg ikke.

However, så drakk jeg ei 1,5liters flaske med vann og sovna etter å ha dopa meg ned med et par for mange Paracet. Mamma sier jeg må sykehuset eller til legen for å få sjekka det, så blir vel undersøking de neste dagene.

Healthy livin' ?