30 juni, dag elleve.. Siste marked og fler ubudne gjester

Som sagt er tirsdagene tid for marked i Fuengirola. Mange assosierer kanskje marked med salg av brukte ting og såkalt ”loppis”, men slik er det altså ikke her. Salgsmenn – og kvinner kommer fra fjern og nær med produktene sine, stiller seg opp i boder og danner flere kilometers lange rekker. Det er jo selvfølgelig en del ”jøggel” å finne der, men det finnes også utrolig mye fint av kvalitet i stort spekter.

(f.v) bestefar, en kjenning kalt Bjarne, mormor og Lars

Siden det nå hadde blitt siste tirsdag i Spania, og egentlig bare tre fulle dager til hjemreise, måtte vi tenke litt på bagasjeplass/vekt og lommeboka. Vi gikk vel egentlig bare for å se oss litt rundt og være sosial, selv om det var steikvarmt og jeg bare gikk og leita etter kaldt vann. Heldigvis er det en del folk som går rundt med trillebårer fylt med isbiter og drikke, så det tok ikke lang tid før jeg hørte en fyr rope ”KÅKAKÅLAAA, WATEEEER, ÆISKÅÅLD!”.

Selv om jeg ikke brukte en eneste (i tilfelle bare èn) euro på turen, fikk jeg to vesker, en pengpung, noen brente mandler, et par ”John Lennon-briller”, en tights osv. Det har seg sånn at det lønner seg å ha med noen i spandabelt humør…

På markedet pleier det også å komme en del indianere som stiller seg opp med musikk, ”hjemmelagde” smykker, øredobber og lignende. Disse lever som forfedrene sine enda, og har ”indianerblod” altså. Er så fascinert over disse indianerne, noe min engelsk – og spansklærer kanskje har forsterket gjennom timene på skolen. Bildene viser bare en liten brøkdel av boden, men de hadde satt opp lavoer, hengt opp forskjellige masker, statuer og andre typiske indianerting.

Da vi kom hjem la vi merke til et dyr (tidligere kalt ”vepsemaur”) som suset på rommet vårt igjen. Vi hadde lært av tidligere besøk at vi måtte få tak i den elektriske fluesmekkeren med en gang, så denne gangen fikk vi tatt vepsen før den eventuelt fikk stukket oss.

Vi trodde kanskje at vi var kvitt problemet etter den første vepsen ble svidd i hjel, men nei da du, det kom to til, hvorav den siste ledet oss til enda et bol bak noen ukeblader og lignende. Det hele så nok så kvalmende ut, da vi knuste de tre små bolene og fikk se de små krypene som hadde ligget inni. Vi fikk derimot fjernet det hele og vasket det ordentlig, slik at vi ble fri for både bol og veps.

Det er jo nesten bare å forvente at slike ting oppstår når vinduene i naborommet står åpne konstant og man bor ved siden av en skog. Det rommet vi lå på blir heller ikke brukt av mormor og morfar, så det blir ekstra vanskelig for dem å oppdage det.