Kjære søte mormor.
Du som er så sterk og aktiv.
Hjelpsom og gavmild.
Så oppegående og bevisst.
Du som har en sånn glød.
Du som alltid er der om det er noe, og gir av hele ditt hjerte, hele tiden.
Du som alltid har vært så god, positiv og ikke minst full av liv.
Du har det ikke så godt, du.. Det er ikke så lett for deg dette.. Jula kommer krypende, og du blir lagt inn på intensiven. Du ville ikke være der, det så jeg på deg. Skulle hjem første dagen du, din fighter. Måtte hjem for å vise kjolene du hadde kjøpt til meg, sa du. Din forbanna fighter.
Du behøver ikke alltid å være så tøff, vet du. Av og til er det greit å bare være sliten.
Nå er du i det miste kommet ut av sykehuset, etter å ha vært innom forskjellige avdelinger i hele helga.
Du må vite at jeg er glad i deg, selv om jeg ikke alltid tar meg tid. Selv om jeg alltid har alt for mange andre ting å ta meg til enn å snakke med bestemor. Bestemor.. Du har blitt oldemor nå, og Jossan skal også vite hvilken person du er. At oldemor var den fineste personen vi visste om.
Det at du måtte se på bilder av- og snakke om meg for å glemme smertene da du var syk går veldig inn på meg, og får meg til å innse hvor mye jeg overser det.
However, du er enda ung, og det er fortsatt masse å se fram til.
Utrolig glad i deg mormor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar